I dette fengslende portrettet fanger kunstneren mesterlig den unge prinsessens rolige, men gjennomtrengende blikk; uttrykket hennes balanserer delikat mellom ungdommelig uskyld og verdig modenhet. Det myke samspillet mellom lys og skygge former ansiktet hennes varsomt, fremhever den naturlige rødmen i kinnene og de subtile konturene på leppene, som bærer et glimt av et stille smil. Det lange kastanjebrune håret faller løst over skuldrene, hver tråd malt med ømme og bevisste penselstrøk som tilfører bildet liv. Mot en nedtonet bakgrunn som skifter fra sandfarget oker til dempet grått, trer prinsessen ut med nesten lysende tydelighet.

Komposisjonen er intim og direkte; prinsessens øyne møter betrakterens, og inviterer til en taus dialog. Kunstnerens teknikk fremhever stoffets mykhet i antrekket hennes, som sømløst glir inn i bakgrunnen, noe som gir portrettet en tidløs, eterisk kvalitet. Effekten forsterkes av det impresjonistiske preget i de løst definerte kantene, og skaper en drømmeaktig atmosfære fremfor streng realisme. Verket, laget tidlig på 1900-tallet, legemliggjør aristokratiets eleganse og raffinement i portrettmaleri, samtidig som det subtilt antyder den historiske og sosiale konteksten til den unge kvinnen - en person på terskelen til dype kulturelle forandringer. Den emosjonelle virkningen er intens; portrettet formidler ikke bare likhet, men også en hvisken om indre liv og forestående verdighet, noe som gjør det til et fengslende vindu inn i sjelen til individet og tiden.