Scenen utfolder seg med en myk, nesten eterisk kvalitet, der møtet mellom land og hav er malt i myke toner. Kunstneren bruker en løs, impresjonistisk stil, med synlige penselstrøk som gir maleriet en følelse av bevegelse og liv; himmelen, et lerret av blekblått og subtile gråtoner, skaper en rolig stemning. Under avslører kystlinjen en by som ligger på kanten av en klippe, hvis bygninger er gjengitt i et delikat samspill av lys og skygge. Vannet er en fredfylt utstrekning, preget av noen seilbåter, som tilfører et snev av menneskelig tilstedeværelse til landskapets vidde.