Dette uttrykksfulle maleriet drar betrakteren inn i en mørk, huleaktig verden dominert av en enorm slange som truer i forgrunnen. Kunstneren bruker tykke, teksturerte penselstrøk som forsterker den mystiske, nesten kvelende atmosfæren; den mørke, jordfargede paletten — dype brune, brennende røde og dempede gulltoner — gir en følelse av urgammel truende stemning og en annen verden. Svake, spøkelsesaktige skikkelser til høyre ser ut til å flykte eller vri seg i fortvilelse; deres bleke former kontrasterer sterkt med den mørke bakgrunnen og forsterker dramaet og spenningen.

Komposisjonen leder blikket dypere inn i hulens indre, hvor lyset knapt trenger inn, noe som antyder en mytisk eller infernal underverden. Slangen, et symbol på fare, kunnskap eller ondskap i mange tradisjoner, dominerer scenen med en truende positur. Lysets og skyggens spill, sammen med den nesten skulpturelle maleteknikken, skaper en emosjonell intensitet som vekker frykt, ærefrykt og fascinasjon. Verket harmonerer med 1800-tallets symbolistiske tendenser, hvor myte og allegori kombineres med poetiske bilder for å utforske menneskesinnets mørke dyp.