Maleri viser en dyster og følelsesmessig intens korsfestelsesscene. Den sentrale figuren er Kristus, hvis muskuløse kropp er dramatisk belyst mot en mørk og truende himmel, noe som formidler vekten av lidelse og offer. Den dramatiske bruken av klar-skygge fremhever hans sår og spenning i lemmer som strekkes ut på det treslåtte korset, mens et blodig klede beskjeden dekker underdelen hans. Rundt ham interagerer skyggefulle figurer — en peker oppover, andre er delvis skjult i skyggene — noe som øker den ladede atmosfæren i scenen. Til høyre holder en rytter levende flagg, hvis klare farger gir en sterk kontrast til de dempede jordfargene og de dype skyggene som dominerer komposisjonen.

Delacroix’ penselstrøk er dynamiske, men kontrollerte, og blander en palett av mørkebrune, grå og hudtoner med plutselige innslag av lysere farger, noe som øker patos og visuell dramatikk. Komposisjonen leder blikket oppover, og fremhever vertikaliteten til korset og Kristi hevede form, mens den skrå plasseringen av tilskuerne skaper en følelse av bevegelse og menneskelig respons på den guddommelige tragedien. Maleriet inviterer til dyp meditasjon om lidelse, offer og forløsning innen kristen tradisjon, og viser kunstnerens mestring av lys og skygge i romantikken.