Maleriets ånde er fra Venezia, en by av vann og lys. Scenen fanger øyeblikket for ombordstigning, med figurer samlet nær en gondol, badet i den varme gløden fra den nedgående solen. Kunstnerens dyktighet ligger i gjengivelsen av lyset, hvordan det danser på vannet og lyser opp arkitekturen. Den store fasaden på en bygning reiser seg til høyre og gir en sterk vertikal motvekt til den horisontale utstrekningen av lagunen.

Man kan nesten føle det milde skvulpet av vannet og høre de fjerne ropene fra gondolierene. Den overordnede stemningen er ro og skjønnhet, et øyeblikksbilde av et øyeblikk i tid, som inviterer betrakteren til å stoppe opp og nyte skjønnheten i den venetianske scenen. Malet gir gjenklang med en følelse av historie og romantikk; det føles tidløst.