Kunstverket fanger en vinnerscene, en hage dekket av snø under en dempet himmel. Kunstneren bruker tykke, synlige penselstrøk, og skaper en teksturert overflate som fremkaller den kalde, klare luften. Trærne er silhuetter mot den mykere bakgrunnen, med grenene som strekker seg ut som sarte fingre. Snøen i seg selv ser ut til å glitre; det er nesten som om du kan føle knekkingen under føttene mens du går gjennom dette rolige landskapet.

Komposisjonen leder øyet gjennom scenen, fra forgrunnen med snødekt mark til den tåkete avstanden der bygningene knapt kan sees. Paletten består hovedsakelig av kalde toner – hvitt, blått og grått – med et snev av varme fra de fjerne strukturene som gir en subtil kontrast. Bruken av farge, sammen med kunstnerens teknikk, gjennomsyrer scenen med en følelse av stillhet; det er et øyeblikk frosset i tid, som inviterer til kontemplasjon.