Verket fanger et kranium, presentert mot en livlig gul bakgrunn som pulserer med energi—den trekker inn betrakteren og vekker dype tanker. Kranyet er avbildet med dristige penselstrøk og en teksturerte overflate, noe som bidrar til en rå, nesten visceral kvalitet. Hver detalj, fra formen på kraniet til tomme øyehuler, fremheves av Van Goghs karakteristiske stil. Samspillet mellom lys og skygge på kraniet skaper en tredimensjonalitet som får det til å virke som det stikker ut fra lerretet. Dette stykket står ikke bare som en fremstilling av dødelighet, men som en lerret for kunstnerens følelsesmessige landskap, og inviterer til refleksjon om livet, døden og eksistens.

Fargepaletten er spesielt slående; de dempede tonene i kraniet står i kraftig kontrast til de følelsesladde gule og grønne nyansene i bakgrunnen. Denne kontrasten forsterker den følelsesmessige påvirkningen, og skaper en følelse av ubehag som likevel vekker nysgjerrighet. Historisk malte Van Gogh i en periode med intens utforskning av de mørkere sidene ved menneskelig eksistens; dette kraniet kan sees som en meditasjon over dødelighet, og viser kunstnerens kamper med mental helse. Dets kunstneriske betydning ligger i hvordan Van Goghs uttrykksfulle stil skiller seg fra tradisjonelle naturdøden-teknikker, og gjenspeiler hans unike visjon og de tumultuøse følelsene som preget hans arbeid.