Dette uttrykksfulle sjølandskapet fanger den ville, rastløse energien i havet ved solnedgang. Scenen domineres av kraftige bølger som bryter, malt med teksturerte penselstrøk som gir vannet liv, og reflekterer det siste flammende lyset fra den synkende solen. Taggete steiner i for- og mellomgrunn skaper en røff kystlinje, med mørke silhuetter som kontrasterer sterkt mot den glødende røde og ravfargede himmelen. Komposisjonen leder blikket mot horisonten hvor solen, halvveis nedsenket, sender ut et mørkt og nesten mystisk lys som fyller hele scenen med dramatisk intensitet.

Kunstnerens valg av en mørk, stemningsfull palett, prikket med levende røde og oransje toner, vekker følelser av ærefrykt og melankoli, som om man samtidig er vitne til naturens rå kraft og dens flyktige skjønnhet. Det urolige havet med sine skummende bølger virker til å brøle stille, og inviterer betrakteren til å forestille seg lyden og kjenne den salte brisen. Dette verket er en hyllest til naturens sublime krefter, og fanger både roen og stormen i havet ved skumring, et øyeblikk som henger mellom dag og natt.