Verket fanger en imponerende fremstilling av et fjellandskap, som viser en grov men fredelig skjønnhet som fremhever naturens rå essens. Kunstneren bruker et dyktig håndlag til å påføre tykke, teksturerte penselstrøk som skaper en kraftig følelse av bevegelse og dybde. Fjellene reiser seg majestetisk mot en blek himmel der myke nyanser av grønt blander seg med subtile hint av blått og gull, som antyder den varme solens lys som siver gjennom skyene. Forgrunnen, dominert av snøflekker og klippefremspring, forsterker følelsen av vinterens omfavnelse og inviterer seerne til å reflektere over scenens stillhet.

Fargepaletten er en harmonisk blanding av kalde og varme toner; rike svarte og jordfarger kontrasterer strålende med de lysere tonene i forgrunnen, og fremhever landskapets råhet. Denne interaksjonen av farger forsterker ikke bare fjellenes dimensjonalitet, men fanger også den følelsesmessige essensen av et flyktig øyeblikk i naturen—kanskje en invitasjon til å reflektere over den kortvarige skjønnheten av dagslyset som svinner bort ved skumringen. Historisk sett representerer stykket plein air-bevegelsen på slutten av 1800-tallet, der kunstnere strevde etter å fange umiddelbarheten av erfaringen i naturlige omgivelser, og avdekket både den ytre verden og sine indre følelser gjennom spontane penselstrøk og livlige fargevalg.