Scenen utfolder seg med en rå, utemmet energi; et stormfullt hav slår mot bølgebryteren, dets skummende topper når mot himmelen. En værbitte, men motstandsdyktig fiskebåt blir ført i sikkerhet. Kunstneren fanger mesterlig dramaet i øyeblikket, med figurene av sjømennene, gjengitt med en grov umiddelbarhet, som kjemper mot elementene. Fargepaletten er dominert av dempede brune, grå og det virvlende hvite i bølgene, noe som skaper en følelse av både drama og melankoli.

Man kan nesten høre vindens sus og knirkingen fra treskroget. Komposisjonen, med sine diagonale linjer av båten og piren, trekker blikket inn i hjertet av stormen. Maleriets fremkaller en følelse av naturens ubønnhørlige kraft og den stoiske motstandskraften til de som tjener til livets opphold fra havet. Det er et øyeblikksbilde fra en svunnen tid, et vitnesbyrd om den varige menneskelige ånden i møte med motgang.