Scenen utfolder seg med en stille stillhet; et vinterlandskap, dekket av myk, pudderaktig snø. Kunstneren fanger det dempede lyset fra en overskyet dag, der himmelen smelter sammen med horisonten i myke graderinger av lys blått og grått. Komposisjonen trekker blikket mot en sti, innrammet av forvitrede steinmurer, som antyder inngangen til en skog. To figurer, gjengitt med noen dyktige penselstrøk, trasker gjennom snøen og bærer ved. Deres tilstedeværelse tilfører et narrativt element, som antyder et øyeblikk i hverdagen, en stille handling av overlevelse mot bakgrunnen av naturens fredfulle skjønnhet.