I dette kunstverket blir betrakteren umiddelbart fanget av den travle scenen under en grandios bro, der kullgruvearbeidere sliter utrettelig for å transportere de tunge lastene sine. Broen, med sin jernkonstruksjon og intrikate detaljer, rammer inn scenen samtidig som den antyder den industrielle fremgangen i epoken. Kullarbeiderne, avbildet med uttrykksfulle figurer, ser nesten ut som silhuetter mot den dystre himmelen, hver enkelt oppslukt i arbeidsrytmen, mens de drar en tung kullvogn. De mørke, jordaktige tonene av kull står i skarp kontrast til det uklare vannet nedenfor, mens innslag av grønt fra båtene gir en pustepause fra de dominerende mørke tonene.

Bruken av lys i maleriet er spesielt fengslende; Monet fanger den overskyede atmosfæren av en typisk dag ved elven, der refleksjoner danser på vannflaten og gir en følelse av bevegelse. De skyggefulle figurene langs bredden fremkaller en dyster, men motstandsdyktig energi som representerer arbeiderklassen under en tid med rask industrialisering i 1800-tallets Frankrike. Denne blandingen av realisme og impresjonisme viser ikke bare Monets tekniske ferdigheter, men fremhever også et viktig samfunnstema — arbeiderens liv, og tilfører verket historisk betydning og følelsesdybde.