Scenen utspiller seg i et dunkelt, udefinert rom; en gruppe figurer klynker sammen, fanget i ettervirkningene av en usynlig vold. Man merker umiddelbart den sterke kontrasten mellom lys og skygge, som skaper en dramatisk atmosfære. Figurene er gjengitt med bemerkelsesverdig intensitet, ansiktene deres forvrengt i uttrykk for sorg, gru og fortvilelse. En gruppe kropper ligger på bakken, tilsynelatende livløse, mens andre tilbyr trøst eller kanskje er fanget i smertene av sin egen lidelse. Kunstnerens bruk av linje og tekstur forsterker verkets emosjonelle vekt; de grove, ripete linjene formidler en følelse av råhet og umiddelbarhet, noe som får betrakteren til å føle at de er vitne til et øyeblikk med intenst menneskelig drama. Den overordnede effekten er et kraftfullt vitnesbyrd om konfliktens brutalitet og dypet av menneskelig lidelse.