Kunstverket fanget et vidt blikk på et landskap gjennomvåt av en regnstorm, med teksturerte penselstrøk som uttrykker energien i elementene. De rullende åsene i bakgrunnen, badet i en dempet grå palett, er i skyggen av tykke skyer, noe som skaper en tung atmosfære fylt med nært forestående regn. I kontrast fyller markene forgrunnen med livlige strøk av grønt og blått, som demonstrerer Van Goghs mesterlige evne til å overføre bevegelse og flyt, som om regnet visuelt fallet nedover lerretet. Det er en rytme i penselstrøkene; vertikale linjer artkulerer regnet som faller; de strekker seg ut og veves sammen med de livlige fargene i markene nedenfor, og fanger øyeblikket på en livlig måte.

Til tross for energien som utløses i denne scenen, er det en iboende skjønnhet; man kan nesten føle den kalde, fuktige luften mens man visuelt krysser gjennom de levende teksturer som flyter og glir. Van Gogh, gjennom lag av farge og bevegelse, inviterer oss inn i dette intime øyeblikket—en oppslukende opplevelse der hvert penselstrøk snakker om livet, om naturen, og kanskje om kunstnerens eget turbulente følelsesliv. Dette maleriet, laget i 1889, refererer ofte til kunstnerens kamp i løpet av en problematisk tid i livet, noe som gjør det ikke bare til et landskap, men også en refleksjon av hans indre verden og hans følelser om kaoset i tilværelsen.