Dette utsøkte maleriet fanger et ømt øyeblikk fylt med ungdommelig uskyld og sjarm. I sentrum står en ung kvinne barfot, kledd i en flytende hvit kjole som mykt omslutter hennes form og symboliserer klassisk nåde og renhet. Hun holder forsiktig en liten blomsterbukett, mens hennes uttrykksfulle mørke øyne og rolige smil avslører en fredfull sjarm midt i den livlige scenen. Rundt henne svever to engleaktige barn med fyldige, rosafargede kinn og krøllete hår som stråler av varme og livskraft. De leker lystig med henne, en hvisker i øret hennes, og den andre holder hånden på skulderen hennes, noe som skaper en øm samhandling av hengivenhet og barnslig lekenhet. I bakgrunnen tilfører frodig grøntområder og en steinfontene dybde og balanse, og fremhever den idylliske, nesten drømmende hageatmosfæren.

Kunstnerens teknikk er fengslende, med myke, nesten fotografiske penselstrøk som gjengir hud og tekstiler med imponerende realisme og myk glans. Komposisjonen er nøye balansert — kvinnens vertikale holdning kontrasterer mot cherubinenes flytende, dynamiske bevegelser rundt henne. Den dempede, naturlige paletten av jordaktige grønntoner, varme hudfarger og kremhvitt inviterer til en rolig og kontemplativ stemning. Følelsesmessig forteller maleriet om ungdommens flyktige lykke, foreningen av uskyld og skjønnhet, og vekker nostalgi og varm ømhet. Historisk speiler verket den sene akademiske stilen fra slutten av 1800-tallet, basert på klassiske temaer og nøye teknikk, og fremhever kunstnerens dedikasjon til å fange tidløs menneskelig nåde og mytologiske anspielser på en elegant og tilgjengelig måte.