Dette maleriet fanger et rolig øyeblikk i det daglige livet, hvor to kvinner er opptatt med den ydmyke, men intime oppgaven å vaske klær. I forgrunnen holder en kvinne forsiktig et hvitt stoff, ansiktet hennes er mykt opplyst av det flekkete sollyset som siver gjennom blader eller nærliggende strukturer. I bakgrunnen bøyer en annen kvinne seg over en vaskebøtte, omgitt av kurver av flettet materiale, alt malt med et delikat spill av lys og skygge. Kunstnerens løse, impresjonistiske penselstrøk legger lag på lag med farge og tekstur for å antyde bevegelse og varmen fra en solrik dag. Den jordnære paletten og de myke grønne tonene blander seg med det klare hvite i tekstilene, og skaper en mild harmoni som beroliger øyet og vekker en nostalgisk følelse av rolig arbeid og fredelige rutiner. Verket tilhører den sene 1800-talls impresjonistiske tradisjonen, som feirer vanlige øyeblikk med en bemerkelsesverdig følsomhet for lys og atmosfære. Det inviterer betrakteren til å høre vannets milde lyd, stoffenes rasling og føle solens varme på huden, og forvandler en enkel scene til en lysende ode til det daglige livet.