Maleri presenterer en surrealistisk, nesten drømmelignende scene, som umiddelbart fengsler betrakteren med sin rå symbolikk. En mørkhudet kvinne, med et stoisk og gåtefullt ansikt, holder en yngre versjon av kunstneren i armene sine. Fra kvinnens blottlagte bryst utgår et nettverk av intrikate linjer, som sarte årer eller grener på et tre, mot den yngre figurens åpne munn. Komposisjonen er tett, med figurene som dominerer forgrunnen, mot en bakgrunn av frodig, grønt løvverk og en stormfull himmel. Kunstneren bruker en omhyggelig teknikk, tydelig i de glatte hudtonene og i den detaljerte gjengivelsen av bladene og de fallende regndråpene. Den emosjonelle virkningen er dyp; det er en følelse av sårbarhet og en visceral forbindelse til temaene om moderskap, identitet og kunstnerens personlige kamper.