Scenen utfolder seg med en fredelig kvalitet, en myk kurve av elvebredden leder blikket inn i komposisjonen. Overflaten av vannet skinner; det er som om selve luften er fylt med et mykt, diffust lys. Trærne til venstre er gjengitt med et levende, nesten pointillistisk preg; små prikker av farge smelter sammen for å danne løvverk, og skaper en følelse av dybde og bevegelse, som om en lett bris hvisker gjennom løvet.

I motsetning er vannoverflaten gjengitt med bredere penselstrøk, og skaper en flytende og reflekterende kvalitet. Bygninger titter frem mellom trærne, og antyder en landsby eller by som ligger langs elven. Paletten er dominert av kalde toner – blått, grønt og hint av fiolett – som fremkaller en følelse av ro. Den overordnede effekten er en stille kontemplasjon; et øyeblikk fanget i tiden, der naturens skjønnhet sees i sin reneste form.