Dette fengslende maleriet skildrer en rustikk scene der en enslig figur, sannsynligvis en bondekvinne, pleier en liten gruppe kalkuner under et smalt, i vinden svaierende tre. Kunstnerens børstestrøk fanger øyeblikket forsiktig; de myke, jordtonene i landskapet harmonerer med de milde blå og grå nyansene i den skyete himmelen. Komposisjonen leder blikket mot den sentrale figuren — dens nærvær utstråler stille motstandskraft og en intim forbindelse med naturen. Den løse, impresjonistiske stilen tilfører verket en drømmende kvalitet og minner om den langsomme rytmen i det rurale livet på slutten av 1800-tallet. I horisonten skimtes svake tegn på menneskelige bosetninger, som forankrer denne fredfulle scenen i en større verden.