Dette kunstverket skildrer en levende stilleben-scene fylt med dagliglivets stille intimitet. En solid tekanne hviler på et nøye fremstilt hvitt tøystykke, omgitt av modne frukter som ligger spredt rundt. Den blågrå glansen på kannen kontrasterer mot de varme gule og grønne tonene fra de nærliggende mangoene, mens en treskje ligger forsiktig ved siden av og inviterer betrakteren inn i dette private øyeblikket. Bakgrunnen er pyntet med stiliserte gule blomster og en høy vase, noe som gir en nesten mystisk og eksotisk undertone som leder blikket til en dypere fortelling under overflaten.

Penselstrøkene balanserer dyktig mellom dristighet og mykhet, og komposisjonen arbeider mesterlig med rom og balanse. Den rike fargepaletten — intense blåtoner, strålende gult, dype grønne og subtile brune nyanser fra bordet og fruktene — skaper en dynamisk visuell rytme som vekker varme og jordnær skjønnhet. Emosjonelt vekker verket rolig ettertanke og en mild nysgjerrighet for enkelheten og tiltrekningen til hverdagslige gjenstander. Historisk ble verket skapt på slutten av 1800-tallet og viser kjennetegn på postimpresjonisme, spesielt i den symbolske bruken av farge og form; det reflekterer et kunstnerisk skifte mot subjektiv oppfattelse og uttrykk av følelser gjennom stilleben.