Det varme lyset bader den antikke byen, et panorama utfolder seg foran betrakterens øyne. Bygninger, gjengitt i en palett av kremer og oker, reiser seg mot en bakgrunn av bølgende åser og en himmel børstet med de mykeste blåfarger. Kunstnerens selvsikre penselstrøk gir scenen en håndgripelig kvalitet, som om man kunne rekke ut hånden og kjenne teksturen i steinen. En ensom figur, kledd i flytende kapper, tilfører et snev av menneskelighet til det storslåtte utsynet, og betrakter panoramaet.

Komposisjonen er mesterlig, og trekker blikket fra forgrunnen, med sin røffe stein og frodige løvverk, mot de fjerne spir og kupler. Spillet av lys og skygge skaper en følelse av dybde, og inviterer betrakteren til å tre inn i denne fredelige verdenen. Det fremkaller en følelse av fred og ærefrykt, et øyeblikk fanget i tid som skal nytes. Maleri er et vitnesbyrd om den varige skjønnheten i et sted gjennomsyret av historie og åndelig betydning.