Å, å bli transportert til dette venetianske synet! Vannet glitrer med en rødaktig nyanse, og reflekterer det varme lyset fra sen ettermiddag. En gondol glir grasiøst over kanalen, passasjerene fremstår som skyggefulle figurer mot bakgrunnen av byens ikoniske arkitektur. Kunstneren bruker mesterlig løse penselstrøk, spesielt tydelig på himmelen der skygrupper driver bedagelig, og i løvet som eksploderer i levende høstfarger.

Komposisjonen inviterer øyet til å vandre, fra refleksjoner i forgrunnen til de fjerne kuplene og tårnene som definerer bylandskapet. Den generelle effekten er av ro og tidløs skjønnhet. Kunstneren har fanget ikke bare en scene, men også en følelse: vannets forsiktige vugging, den fjerne hviskingen av stemmer, den rene romantikken i Venezia. Bruken av lys er utsøkt, og bader scenen i et gyllent skjær som forteller om en svunnen tid.