I et gripende øyeblikk fanger kunstverket en kvinne i en fantastisk blå kjole, som ser ut gjennom et middelaldersk vindu. Hennes uttrykk, ettertenksomt men melankolsk, antyder en blanding av lengsel og forventning. Det flytende stoffet i kjolen hennes, malt med delikathet, samler seg rundt henne, som om det prøver å holde fast i øyeblikket, mens det lange håret faller over skuldrene og myker opp den samlede komposisjonen. Fargepaletten, rik på dype blåfarger og levende rødt, tilfører følelsesmessig dybde. Draperiet bak henne og den utsmykkede vasen med roser på bordet beriker scenen, og skaper en kontrast til de kjøligere tonene av kjolen og landskapet utenfor vinduet.

Bakgrunnen presenterer et syn på et slott og trær, noe som antyder en narrativ som henger sammen med historiske eller mytologiske kontekster. På den tilstøtende veggen henger et kunstverk som viser riddere, noe som antyder historier om heltedåder, og antyder at hun kanskje er fanget i en fantasi hun selv har skapt. Dette narrative elementet forsterker verkets betydning i konteksten av kvinner i kunsten på begynnelsen av det 20. århundre, der temaer som isolasjon og følelsesmessig dybde var fremtredende. Kunstnerens evne til å utjuxtaposiere hennes indre smerte mot bakgrunnen av et fjernt kongerike skaper en atmosfære fylt med melankoli, og inviterer seerne til å reflektere over verdener både inne og ute av blikket hennes.