Kunstverket fanger den majestetiske skjønnheten i et fjellandskap; et sted der luften er frisk og stillheten bare brytes av vindens hvisken. Høye topper, delvis skjult i tåke, dominerer bakgrunnen, deres snødekte overflater antyder naturens rå kraft. I mellomgrunnen rammer en gruppe trær, gjengitt med delikate penselstrøk, en liten, rustikk bolig. Kunstnerens dyktige bruk av akvarell lar et mykt, diffust lys bade scenen og skape en følelse av ro.

En liten buskap, tilsynelatende komfortabel, baner vei langs en steinete sti, og tilfører et snev av liv og bevegelse til den ellers rolige komposisjonen. Fargepaletten domineres av jordtoner – grønt, brunt og grått – som er punktert av snøens hvite og himmelens subtile blått. Den overordnede effekten er en stille kontemplasjon, som inviterer betrakteren til å stoppe opp og sette pris på storslagenheten i naturen. Den snakker om en tid da livets tempo var saktere, og forbindelsen til jorden var dypere.