Denne storslåtte scenen åpner seg i et nøye detaljert interiør hvor en kongelig figur og en ridder legemliggjør en dramatisk fortelling fylt med mytologisk betydning. Den høye prinsessen står støtt ved siden av en spinnrock, med et rolig men bestemt uttrykk, og en delikat fugl sitter på spindelen av spinnroken. Hun er kledd i en utsmykket kjole med blomsterornamenter og en rik kappe som slynger seg langs gulvet, hennes skikkelse rammes inn av store blyglassvinduer som filtrerer mykt, fortryllende lys inn i rommet. På motsatt side trår den unge ridderen frem, iført skinnende rustning og en bølgende kappe, med et spyd i den ene hånden og en hjelm i den andre, blikket hans er festet på prinsessen som om han gjør seg klar til et nobelt oppdrag. Den luksuriøse trepaneleringen under vinduene er prydet med intrikate blomster- og våpenskjoldmotiver, noe som beriker eventyrstemningen.

Kunstneren bruker fine linjer og delikate akvarellvasker som gir en lysende effekt, med en dempet men varm fargepalett, krydret med subtile røde, gull- og grønntoner som gjenspeiler det middelalderske temaet. Komposisjonen er balansert men fylt med spenning—prinsessens vertikale holdning står i harmonisk kontrast til ridderens dynamiske positur og den bølgende kappen. Dette samspillet mellom stillstand og bevegelse, sammen med intime detaljer—fra teksturen på tregulvet til de myke foldene i stoffet—inviterer betrakteren inn i en tid av ridderromantikk og tidløse legender. Verket vekker følelsesmessig en følelse av ærbødighet og forventning, og minner om den legendariske konfrontasjonen mellom Sankt Georg og dragen som tittelen antyder; et klassisk motiv hvor mot, dyd og skjebne møtes i myten.