Scenen utfolder seg med en påtakelig følelse av bevegelse, en karavane som krysser et landskap gjengitt med raske, uttrykksfulle penselstrøk. En tildekket vogn, fokuspunktet, trekkes langs en sporete sti, og bærer utydelige figurer, hvis former antydes av samspillet mellom lys og skygge. To ryttere til hest går foran vognen, og formene deres dukker opp fra det omkringliggende mørket, noe som antyder en reise inn i det ukjente. Kunstneren bruker mesterlig en palett av jordfarger, brune og oker, avbrutt av innslag av rødt og hvitt som animerer figurene og gir kontrast. Himmelen, en vask av dempet blått og gult, lover enten daggry eller skumring, og bidrar til den stemningsfulle atmosfæren. Påføringen av malingen er løs og gestisk, noe som antyder et øyeblikk fanget i tiden, et flyktig inntrykk av en reise. Det er som om kunstneren forsøkte å fange selve essensen av det forgjengelige.