Verket strekker seg over et imponerende vertikalt landskap, en blendende vinter scene som inviterer blikket til å utforske en mystisk, snødekket verden. Kunstneren fanger høye, snødekte fjell, hvis topper er prydet med en rik tekstur som fremkaller både majestet og ro; du kan nesten føle kulden i luften bare ved å se på deres hvite konturer. I forgrunnen står et ensomt, motstandsdyktig furu tre solid forankret i et steinutstikk, grenenes krumme former strekker seg grasiøst, antydende om år med motstand mot elementene. Nedenfor hviler et beskjedent trehus stille, og tilfører varme til denne ellers kalde scenen; betrakteren blir trukket mot dens stille ro, mens de reflekterer over livet til de som kanskje kaller dette avsidesliggende stedet sitt hjem.

Når blikket ditt vandrer dypere inn i verket, møter du kaskader av rennende vann og den myke tåken som omgir foten på fjellene, og skaper en drømmende kvalitet som transporterer deg til et annet rike. Balansen mellom mørke og lys i verket fremhever Wu Hufans eksepsjonelle teknikk, der blekks brukes til å skape dybde og dimensjon, mens fargeklatter tilfører mykhet til det kalde landskapet. Det er en delikat rytme i samspillet mellom de uregelmessige steinformasjonene og det strømmende vannet; det ekkoes med stille refleksjon, for alltid runger med naturens hvisking, og inkorporerer både styrke og sårbarhet i sin skjønnhet.