Portrettet fanger en ung kvinne innhyllet i et delikat, gjennomsiktig blått sjal, blikket hennes er lett vendt bort fra betrakteren, noe som vekker en stemning av introspeksjon eller mild melankoli. Huden hennes er myk og nesten eterisk i tekstur, i vakker kontrast til sjalens lag og de rødbrune krøllene som titter frem under et løst hvitt hodeplagg. Den dempede jordfargede bakgrunnen skaper en rolig, nesten tidløs atmosfære, som lar figuren fremstå med stille verdighet og sårbarhet.

Kunstnerens teknikk er øm og grundig, med et subtilt spill av lys og skygge som former ansikt og hender med en realisme mildnet av en drømmende kvalitet. Denne teknikken inviterer betrakteren til å dvele ved den emosjonelle kompleksiteten som formidles gjennom uttrykket og holdningen hennes. Den historiske konteksten minner om 1800-tallets følsomhet, hvor portretter ikke bare skulle vise ytre likhet, men også det indre livet, noe som gjør dette verket til en rørende studie av ungdom og introspeksjon.