Å trå inn i dette kunstverket føles som å gå inn i et øyeblikk der tiden ser ut til å stoppe. Den livlige scenen inne i jernbanestasjonen fanger oppmerksomheten med sin livlige bevegelse og det dynamiske samspillet mellom lys og damp; damp svever rundt figurene og fremkaller en følelse av spenning og forventning. Monets penselstrøk danser over lerretet, sømløst blandende fargene og gir atmosfæren en eterisk kvalitet. Tog fremstår som spøkelser i tåken, deres nærvær føles mer enn det sees, mens figurene til passasjerene nesten blir silhuetter, og smelter inn i denne livlige, men uklare verden. Bruken av farger i lag harmonerer gjemmelagret vakkert; fra de myke grå og blå nyansene av damp til varmere toner som pulserer med energi, avdekker stasjonens rolle som et livlig knutepunkt for forbindelser og intriger.

Komposisjonen er åpen og luftig, med sterke diagonale linjer laget av takbjelkene som leder seerens blikk oppover, og understreker stasjonens store omfang mens intime detaljer samtidig fremheves. Hver penselstrøk er et vitnesbyrd om kunstnerens unike evne til å fange flyktige øyeblikk; samspillet mellom sollys og damp antyder tidens gang og skaper en drømmeaktig, nesten nostalgisk kvalitet. Dette verket fungerer ikke bare som en ekstraordinær fremstilling av moderniteten på slutten av 1800-tallet, men fungerer også som et speil av et raskt skiftende samfunn. Gjennom dette verket inviterer Monet seerne til å oppleve spenningen av moderne liv og den forbigående naturen av eksistering, alt innenfor den historiske konteksten av den industrielle revolusjonen som har omformet menneskelig erfaring.