Dette delikate maleriet fanger et fredelig øyeblikk: en naken kvinnefigur som hviler rolig på et frodig, gressbevokst landskap. Den liggende posisjonen, sett bakfra, avslører de myke konturene av hennes bleke hud som lyser opp mot den naturlige bakgrunnen. Kunstnerens teknikk er subtil, men mesterlig — myke overganger mellom lys og skygge fremhever rundheten i formen hennes, i kontrast til gressets tekstur og den mørkere skogen i bakgrunnen. Fargepaletten domineres av jordgrønne og brune toner, aksentuert av varmen i hennes rødbrune hår og elfenbenshvite hud, noe som skaper en rolig og intim atmosfære.

Den horisontale komposisjonen forsterker den avslappede stemningen, og lar blikket enkelt vandre over scenen, fra figurens mykhet til den stille kompleksiteten i naturen rundt. Det er en stille ro, en tidløs dialog mellom menneskelig sårbarhet og den vidstrakte roen i naturen. Historisk sett speiler verket den franske akademiske malertradisjonen fra 1800-tallet, som kombinerer realisme med en stemningsfull atmosfære, og fremhever menneskekroppens skjønnhet i samspill med naturen. Den emosjonelle virkningen er som en rolig drøm — et øyeblikk fanget mellom ensomhet og fellesskap med jorden, som inviterer til stille ettertanke og beundring.