Scenen utfolder seg med krystallklarhet, et øyeblikksbilde av livet i Paris. Komposisjonen er omhyggelig planlagt, med avenyene som trekker seg tilbake i det fjerne, flankert av presist gjengitte trær. Kunstneren bruker en palett dominert av grønne, brune og en blek himmel, noe som skaper en følelse av ro, nesten løsrevet observasjon. Penselstrøkene er kontrollert, grenser til det illustrerende; hvert element, fra trærne til veteranbilene, får sin rettmessige oppmerksomhet. En kvinne med en rød parasoll tilfører et innslag av levende farge, og gatelykten, som en vaktpost, fremhever scenens dybde. Den overordnede effekten er en av dempet eleganse, som fanger et øyeblikk fra en svunnen tid.