Kunstverket presenterer en skarp og hjemsøkende visjon, en kraftfull utforskning av død og fortvilelse. En kvinne ligger på en flat overflate, kroppen hennes spredt ut, en dam av karmosinrødt blod farger bakken. Kunstneren bruker en dyster palett, dominert av dempede brune og svarte nyanser, som er understreket av det skarpe hvite i skyene som dramatisk virvler rundt en ruvende skyskraper. Over figuren faller to spøkelsesaktige former ned fra bygningen, deres nedstigning speiler kvinnens tragiske skjebne. Kunstnerens teknikk, preget av en drømmende kvalitet, visker ut grensene mellom virkelighet og surrealisme; den emosjonelle virkningen er dyp, en iskald skildring av tap og selvmordets endelighet.