Dette slående maleriet fanger den mytologiske skikkelsen Prometheus i et øyeblikk av lidelse og motstand. Kunstneren bruker mesterlig chiaroscuro, og kontrasterer Prometheus' lysende hud mot det mørke, dystre landskapet rundt ham. Komposisjonen leder blikket mot den muskuløse, lenkede mannen, hvis uttrykk er bestemt, men smertefullt, og symboliserer den evige straffen han gjennomgår. Gamens, et mørkt symbol på hans lidelse, er skildret med skarpe detaljer, med klør og nebb som borer seg inn i kjøttet og vekker både frykt og sympati.

Den dempede paletten av blått, brunt og grått forsterker den dystre, nesten mystiske atmosfæren. Den steinete klippen og den fjerne, tåkete horisonten antyder isolasjon og fortvilelse, mens det svake lyset på himmelen tilfører en subtil overnaturlig aura. Verket, malt i 1868, gjenspeiler 1800-tallets romantiske fascinasjon for heroisk lidelse og mytens sublime kraft. Det er en gripende meditasjon over offer, utholdenhet og menneskets ånd som trosser guddommelig gjengjeldelse.