Dette fengslende portrettet fanger en ung jente i stille ettertanke, med profil trukket forsiktig mot en dempet, nesten tåkete bakgrunn. Hennes sarte trekk — myk hud, lett åpne lepper og øyne som ser fremover — antyder et øyeblikk av introspektiv tanke eller stille observasjon. Jentas varme rødbrune hår står i vakker kontrast til de kjølige blå- og gråtonene i hennes beret og klær, og skaper en subtil vekselvirkning mellom varme og kulde som gir komposisjonen liv uten å overvelde. Løse, impresjonistiske penselstrøk blandes med mer definerte linjer, og gir verket en eterisk mykhet som fremkaller en følelse av flyktig skjønnhet og ungdommelig uskyld.

Kunstneren balanserer detaljrikdom og antydning på en følsom måte, og lar betrakterens fantasi fullføre den fine personligheten bak portrettet. Den dempede bakgrunnen toner ut i abstrakte flekker og spor, noe som tilfører scenen emosjonell dybde. Den svakt synlige signaturen øverst til venstre er en hvisking om skaperens nærvær, som aldri forstyrrer motivets kontemplative aura. Verket, datert 1880, eksemplifiserer tidens kunstneriske besettelse av å fange ikke bare det fysiske utseendet, men også den indre dimensjonen av personen—et poetisk glimt av ungdommen på terskelen til erfaring.