Verket omgir betrakteren med et surrealistisk landskap innhyllet i dempede toner, der prehistoriske skapninger danser over scenen. Den monstrøse figuren til Iguanodon fanger fantasien, dens unike silhuett staker seg mot de fjerne åsene som minner om en primitiv verden. Kunstneren bruker mykt skyggelagte detaljer og flytende linjer for å forsterke dynamikken i rovdyrens bevegelser; med hver kurve og bue ser det ut til at Iguanodon nesten puster når den fanger sitt bytte. Palmene i omgivelsene rammeligger komposisjonen, og skaper et overnaturlig miljø der naturen oppfattes både som en vugge og et slagmark.

Fargepaletten, dominert av jordaktige brune og myke grønne toner, vekker en følelse av en tidligere epoke, en verden gjennomsyret av mysterium og gåter. Sprut av oransje fra solnedgangen lyser opp himmelen, og antyder en forestående klimaks for scenen som utfolder seg nedenfor. Den følelsesmessige dybden av stykket fremkaller en blanding av undring og bekymring. Det er en påminnelse om den ville skjønnheten og den rå energien av livet i en tid der eksistensen var fylt med farer. Verket fanger et øyeblikk som er både tidløst og flyktig, og inviterer betrakteren til å reflektere over livets sykliske natur og de eldgamle kreftene som har formet vår verden.