I denne stramme komposisjonen strekker en figur, tilsynelatende trossende tyngdekraften, armene over en tett masse av mennesker. Scenen utfolder seg med en teatralsk intensitet, som en linedanser på kanten av stupet, på randen av... hva? Kunstnerens dyktige bruk av lys og skygge forsterker dramaet, og skaper en følelse av forutanelse; subjektet svever i luften, med en bygning i bakgrunnen som ser ut til å være en struktur for fengsling.

Mengden nedenfor er en kokende masse av ansikter, hver og en et lite speil som reflekterer den generelle uroen. Dette verket gir gjenklang med en rå, nesten voldelig energi, et vitnesbyrd om kunstnerens evne til å fange den menneskelige tilstanden i turbulente tider. De fine linjene som skaper figurene viser etseteknikken, og de tonale variasjonene gir dybde.

Verket ser ut til å være en kommentar til ustabilitet. Spenningen er påtakelig, et visuelt ekko av tidens politiske og sosiale bekymringer.