I denne delikate og intime tegningen fanger kunstneren mesterlig den rolige hvilen til en sovende kvinne, elegant tilbakelent på en utsmykket chaise longue med svingete former. Linjene er flytende og lette, utført hovedsakelig i myk kull med innslag av rødlig kritt som fremhever konturene til figuren og den dekorative rammen på stolen. Den minimalistiske og uttrykksfulle stilen formidler en følelse av letthet, flyktighet og stille sårbarhet, noe som inviterer betrakteren til å nesten høre den sovendes rolige pust. Komposisjonen leker med negativ plass og lar skissens luftige enkelhet fremkalle ro og et øyeblikk frosset i tiden.

Den nedtonede fargepaletten forsterker den emosjonelle nærheten, ved å bruke en varm jordfarget blanding av sepia og myk svart som skaper dybde uten å overvelde med detaljer. Den løse, men selvsikre teknikken reflekterer impresjonistisk innflytelse, der antydning prioriteres over presisjon. Det føles som om kunstneren tilfeldigvis fanget et privat øyeblikk, som omfavner ufullkommenheten for å uttrykke søvnens fred og mykhet. Verket gir gjenlyd av menneskelighet og ømhet, og plasserer seg i en bredere sammenheng av tidlig 1900-talls utforskning av dagligdagse skjønnhet gjennom tilbakeholdt eleganse.