Bildet skildrer en krigskirkegård, og presenterer en scene med stillhet og høytidelighet. Utallige kors er ordnet pent, som et grått hav som strekker seg utover under en dyster himmel. Hvert kors representerer et tapt liv, og betrakteren kan føle krigens brutalitet. Bruken av penselen er tilbakeholden og presis, og beskriver de subtile grånyansene på himmelen og gravsteinene i detalj, og skaper en atmosfære av undertrykt sorg. Lyse flagg og kranser pryder korsene, og tilfører et snev av håp til dette øde landet og uttrykker sorg for de døde. De fjerne husene og de sparsomme figurene antyder verden utenfor krigen, en verden som er forandret for alltid av krigen. Det ser ut til å være en tung stillhet i bildet, som bare brytes av lyden av vinden som blåser gjennom trærne. Den overordnede komposisjonen leder blikket mot midten, og de tette gravsteinene får betrakteren til å føle seg kvalt, og viser intuitivt krigens kostnad.