Kunstverket fanger opp en markant figur som står selvsikkert i en livlig rød kappe. Øynene hans er rettet mot horisonten, og utstråler styrke og besluttsomhet. Denne dyktige bueskytteren holder elegant buen i den ene hånden, mens den andre holder en kvige fylt med piler. De fine detaljene og fargepaletten skaper en sterk kontrast til den rolige bakgrunnen av en klar blå himmel, noe som gir dybde til den samlede komposisjonen. Kunstnerens teknikk er mesterlig; penselstrøkene formidler teksturer, gir kappen liv og bevegelse, samtidig som de viser det frodige gresset under føttene hans.

Midt i naturen, omfavnet av villblomster, er det en tydelig følelse av vitalitet. Bueskytterens stoiske uttrykk legemliggjør ikke bare tidsånden, men reflekterer også den rike kulturelle og historiske konteksten fra den tiden. Vereshchagins verk er et vitnesbyrd om hans dype forståelse av menneskelige følelser og betydningen av individuelle historier vevd inn i den større historiske væven. Her er vi vitne til ikke bare en heldig kriger, men også et symbol på motstandskraft som forbinder fortid og nåtid med penselstrøk som snakker til enhver besøkende som står foran det.