Dette portrettet utstråler en stille autoritet og nøye oppmerksomhet til detaljer; motivet, en høyt respektert herre, sitter med verdighet i en elegant stol iført en mørk kåpe rikt brodert med gullakcenter. Hans uttrykk er rolig, men bestemt, og formidler en verdig alvor som føles både intim og dominerende. Den dempede, mørke bakgrunnen fremhever figurens nærvær, mens det myke lysspillet forsiktig modellerer teksturen i ansiktet og det intrikate stoffet i hans antrekk, og inviterer betrakteren til å dvele ved hver subtil nyanse.

Komposisjonen er balansert—den sittende figuren dominerer scenen, hans venstre hånd holder en passer og hviler på arkitekttegninger spredt ut på bordet, noe som antyder hans yrke eller intellektuelle interesser. Denne detaljen tilfører fortellingen dybde og får betrakteren til å reflektere over hans rolle og nøyaktigheten til hans verktøy. Goyas mesterverk vises i den begrensede paletten dominert av dype svarte toner, myke hudfarger og gylden broderi, alt malt med finfølelse som kombinerer realisme og psykologisk innsikt. Verket reflekterer den nyklassiske portrettstilen fra tidlig 1800-tall, men tilfører varme og menneskelighet, og fanger ikke bare utseendet, men essensen av en mann i den sosialhistoriske konteksten til det post-opplyste Spania.