Kunstverket presenterer en fredfull utsikt over gamle ruiner som speiles i det rolige vannet i en elv. Komposisjonen er omhyggelig balansert, med de forvitrede strukturene som inntar sentrum av scenen, formene deres myknet av lysets og skyggenes spill. Kunstnerens dyktige bruk av akvarell gir scenen en eterisk kvalitet; fargene er levende, men dempet nok til å formidle en følelse av historisk dybde og tidløshet. Refleksjonen i vannet er like viktig som selve bygningene, og dobler den visuelle effekten og skaper en følelse av symmetri og fred. Figurene av mennesker i forgrunnen, kanskje lokale innbyggere, gir en følelse av skala og liv. Helhetsinntrykket er en rolig majestet, som inviterer betrakteren til å kontemplere fortidens mysterier og storhet.