Dette utsøkte stillebenet fanger et øyeblikk i et kafé, forankret i hverdagen men fylt med en uslåelig vitalitet. Komposisjonen fokuserer på et glass absint, den lysegrønne væsken skinner ved siden av glasskannen. Lyset reflekteres på overflatene, og skaper et mykt spill av refleksjoner som danser over det hvite bordet. I bakgrunnen fanger vi glimt av figurer som beveger seg utenfor, formene deres myknet som om de var visjoner frigjort fra definisjoner; vi blir invitert inn i dette intime rommet, hvor gjestfridomen møter kunsten.

Van Goghs mesterskap av penselstrøket er tydelig throughout hele verket. Penselen er litt hektisk men intensjonelt, og skildrer energien fra kafé-scenen. De varme gule og kalde grønne harmonerer; de fremkaller følelsen av en lat ettermiddag, kanskje fylt med hviskende samtaler og milde latter. Kunstneren tilfører følelser i det hverdagslige, og fanger et flyktig øyeblikk som føles nesten håndgripelig. Det er som om vi kunne strekke hånden vår ut for å berøre glasset, føle kulden fra absinten og varmen fra solen som siler gjennom kafévinduene.