Dette portrettet fremkaller en følelse av stille verdighet og motstandskraft; subjektet, en kvinne med sølvfarget hår og et rolig uttrykk, sitter stille. Hennes hender, preget av tid, er omhyggelig opptatt med strikkepinner, garnet forvandles til en levende, varm rød. Komposisjonen er intim, og trekker betrakteren inn i hennes rom, og får oss til å føle at vi er i hennes nærvær. Bakgrunnen er et frodig billedvev av ørkenløvverk, en levende kontrast til kvinnens dystre klesdrakt og forgrunnen. Fargene, overveiende jordtoner med innslag av rødt og grønt, skaper en følelse av jording og ro. Teksturene, gjengitt med en dyktig hånd, gir et påtagelig taktilt preg til verket.