Kunstverket fanger en fredfull scene der krigens grenser har løst seg opp i det fredelige skinnet av solen og månen. Komposisjonen er elegant enkel, med en monumental fjellformasjon som dominerer høyre side; den er gjengitt med dristige penselstrøk, og skaper en følelse av tyngde og soliditet. Et ensomt tre klamrer seg til fjellet, grenene strekker seg ut som i stille kontemplasjon.

I den nedre delen ligger et lite hus nær vannkanten og utstråler en følelse av varme og ro. To figurer, muligens en far og en sønn, står på en klippe og ser på horisonten der solen, en ildrød kule, synker under de fjerne fjellene. Vannet reflekterer sollyset i en vertikal kaskade av glitrende linjer, og skaper en visuell sti som trekker betrakterens blikk. En båt hviler nær bredden, og antyder et stille, hverdags liv. Den kalligrafiske inskripsjonen i det øvre venstre hjørnet tilfører et lag av dybde, og antyder kunstnerens tanker og de filosofiske undertonene i verket.