Kunstverket er et gripende selvportrett, en refleksjon av personlig uro fremstilt med ubestridelig styrke. En kvinne sitter i sentrum, blikket hennes er direkte og urokkelig, kledd i en mørk dress som forsterker stykkets androgyniske natur. De skarpe linjene i dressen står i kontrast til de myke, fallende lokkene som omgir henne, en foss av det som en gang var, nå avskåret. Kvinnens dystre uttrykk reflekteres i den omhyggelig plasserte saksen hun holder. Over legger håndskrevet tekst til et ekstra lag til fortellingen, og gir innsikt i følelsene og omstendighetene bak bildet. Kunstneren er omgitt av en symbolsk representasjon av tap og transformasjon, det avklipte håret spredt rundt henne, og forteller visuelt et smertefullt kapittel.