Scenen utfolder seg med en stille intimitet; en kvinne, sannsynligvis en tjenestepike, feier gulvet i et hjemlig interiør. Hennes holdning er fokusert flid, hodet bøyd mens hun utfører oppgaven sin. Kunstneren bruker en særegen teknikk, tilsynelatende påfører malingen i små, distinkte strøk, og gir overflatene en teksturert, nesten kornete kvalitet; det er som om lyset selv brytes opp og omformes på lerretet. Komposisjonen trekker blikket over rommet, fra kvinnen til et bord dekket kanskje for et måltid, der et lite barn sitter, fortapt i sin egen verden.

Fargepaletten er dempet, men rik; myke blå og grønne toner dominerer, punktert av de varme tonene i tredøren og stolene. Den overordnede effekten er en myk harmoni, et øyeblikksbilde av hverdagen gjengitt med dyp følsomhet. Kunstnerens håndtering av lys og skygge tilfører dybde og dimensjon, og får scenen til å føles både umiddelbar og tidløs. Du kan nesten høre den myke susen fra kosten og føle den stille tilfredsheten i øyeblikket.