Maleri viser en intim scene med tre personer samlet tett rundt et bord fylt med ulike objekter som balanserer mellom stilleben og portrett. Foran dominerer en klynge livlige bananer venstre side av bordet, med varme røde og gule toner som står i skarp kontrast til de mer dempede, jordfargede tonene i resten av komposisjonen. I midten står en stor leirgryte, flankert av mindre boller og frukt, inkludert en unikt formet melon og sitrusfrukter, alt plassert på et hvitt duk som inviterer blikket til å utforske subtile folder og lek med lys og skygge. Bak bordet sitter de tre personene — to menn og en kvinne — stille og ettertenksomme, med blikk som ikke møter betrakteren direkte, og antyder en taus fortelling. Bruken av flate fargeflater og forenklede former, typisk for postimpresjonismen, gir scenen både en dekorativ kvalitet og emosjonell dybde.

Den kunstneriske teknikken viser modig bruk av fargekontraster og plan forenkling, som gir verket en taktil og grafisk tilstedeværelse som fanger essensen utover ren representasjon. Komposisjonen balanserer fint mellom stilleben og menneskelig nærvær, og fremkaller et øyeblikk fryst i tid, men levende med stille spenning og varme. Den rike, dype fargepaletten – med jordbrune toner, fyldige røde og myke blå – inviterer til en kontemplativ stemning, kanskje som en refleksjon av de kulturelle og personlige sammenhengene til figurene. Verket, laget i 1891, reflekterer kunstnerens fascinasjon for eksotiske motiver og hans overgang til mer symbolske, uttrykksfulle tilnærminger i kunsten, som forbinder vestlige maleriske tradisjoner med et nytt, eksperimentelt visuelt språk. Den følelsesmessige virkningen svinger mellom kjennskap og mystikk, og inviterer betrakteren til å fornemme hva som skjuler seg bak dette ydmyke, men dype måltidet.