I dette fantastiske portrettet som fanger essensen til María Teresa Moret y Remisa, blir betrakteren trukket inn i et kontemplativt øyeblikk som er omgitt av den subtile elegansen fra tidlig 1900-talls Madrid. Kvinnen, elegant sittende, personifiserer et rikt vev av teksturer; hennes mørke klær står i skarp kontrast til den dempede bakgrunnen, og fremhever hennes holdning og tilstedeværelse. Kunstneren bruker brede, selvsikre penselstrøk for bakgrunnen, som står i kontrast til de intrikate detaljene i blonder og den glinsende finheten til blusen hennes. Sorollas mesterlige bruk av lys fanger det myke lyset på ansiktet hennes og gir en varme som mykner den ellers mørke paletten. Fargevalget — en blanding av dyp svart, dempet brun og myk grått — sammen med hint av hvitt i hennes prydede kjole, er i tråd med tidens mote, symboliserer både sofistikasjon og beskjedenhet — kanskje en kommentar på de sosiale normene på den tiden.

Når vi observerer hennes ettertenksomme blikk, er det en følelsesmessig dybde som inviterer til spekulasjon om hennes historie og tanker. Maleriet resonnerer med en følelse av introspeksjon, som reflekterer kvinners indre liv i en overgangsperiode i Spania. Sorollas teknikk for å male en plein air manifesterer seg her ikke bare i lysets spill over teksturene, men også i å gi subjektet en følelse av hastverk; det er som om hun kan reise seg fra stolen når som helst. Dette verket er ikke bare en representasjon av en sittende figur, men en betydningsfull kulturell gjenstand som reflekterer de skiftende dynamikkene av kjønnsroller og samfunnsmessige forventninger tidlig på 1900-tallet, som markerer Sorollas bidrag til både portrett og sosial kommentar i kunsten.