Portrettet fanger et rolig øyeblikk, med en myk, nesten eterisk kvalitet. Modellen, en kvinne, ser ut med et mildt, ettertenksomt uttrykk. Kunstnerens teknikk er tydelig i de delikate strøkene, som gir inntrykk av en skisse i stedet for et ferdig verk. Bakgrunnen er et vask av bleke blåtoner, som skaper en tåkete atmosfære som fremhever modellens form.

Samspillet mellom farger er subtilt, med dempede toner av grønt, rødt og gult som brukes til å definere antrekket og trekkene hennes. Fremstillingen handler ikke om perfekt realisme; i stedet handler det om å fange en stemning og essensen av personen. Penselstrøkene, synlige, men raffinerte, antyder en nøye oppmerksomhet på detaljer, men som favoriserer det fremkallende fremfor det presise. Når jeg ser på det, føler jeg en stille intimitet. Portrettet ser ut til å hviske historier fra slutten av 1800-tallet.