Fra en balkong ser en kvinne en pastoral scene, et landskap som strekker seg mot horisonten. Hun lener seg mot rekkverket, stillingen hennes antyder et øyeblikk med stille kontemplasjon. Kunstnerens teknikk er slående, kvinnen er gjengitt med skarp presisjon; hennes hvite bluse og mørke skjørt står i kontrast til den mykere, mer diffuse gjengivelsen av landskapet bak henne. Komposisjonen er balansert; kvinneskikkelsen forankrer venstre side av lerretet, mens det åpne utsynet trekker blikket ut i det fjerne.

Man kan nesten kjenne den milde brisen og høre suset fra bladene. Fargepaletten er overveiende jordisk, med grønt og brunt som dominerer landskapet, punktert av kvinnens skarpe antrekk og markisens varme striper. Den generelle effekten er ro, et øyeblikk fanget i tiden, en pause fra det moderne livets kjas og mas. Maleriets reflekterer et historisk øyeblikk, en tid da fritid og verdsettelse av naturen ble viktigere.